søndag 24. desember 2017

Skaperlede - Juleglede...




Tankene mine har det med å spinne videre. Etter å ha skrevet om skapergleden, førte tankene meg tilbake til mang en skuffelse jeg har hatt etter å ha arbeidet med en tegning, et plagg, en tekst eller andre skaperprosjekter som ikke ble slik jeg hadde planlagt. Et utall halvferdige plagg har måttet rekkes opp og strikkes eller sys på ny fordi jeg mistet en maske eller sydde noen feil sting.  Noen var umulige å redde og måtte syes om eller kastes. Mangt et tekstutkast har blitt krøllet sammen og kastet i søppelbøtta, både fysisk og virtuelt.

Jeg har tidligereskrevet om hvordan ting kan knuses – som glass. Hvordan selv livet vi lever kan gå i stykker.  Selv glasskår kan smeltes og omformes. Her i byen har Kirkens Bymisjon en englefabrikk som gir arbeid til mennesker som har falt utenfor arbeidslivet. De produserer glassengler. Et symbol på at det som tilsynelatende er ødelagt kan skapes om til noe nytt og vakkert. Den første glassengelen ble laget for tyve år siden av knust vindusglass fra Bodø domkirke.

Mine skaperverk er likevel av mikroskopisk betydning i den store sammenhengen. Men jeg har tenkt på hvilken skuffelse Skaperen må ha følt da han oppdaget at de mest dyrebare av hans skaperverk, menneskene Adam og Eva, tok det første skrittet mot ødeleggelsen av hele Skaperverket. De lot seg friste til ulydighet og spiste av visdommens tre selv om Herren forbød dem å gjøre akkurat det! Synden ødela relasjonen mellom Skaperen og det ypperste av hans skaperverk, mennesket.

Som nevnt i  posten Skaperglede, hadde jeg en liten forkjærlighet for leire som formingsmateriale. Noe av det jeg likte aller best med leiren, var at hvis ikke krukken jeg ville forme ble slik jeg hadde forestilt meg, noe som skjedde ganske ofte, kunne jeg bare klemme det mislykkede forsøket sammen og prøve på nytt. Profeten Jeremia forteller om Skaperen og hans relasjon til det skapte, og i særdeleshet mennesket, i fortellingen om leiren i pottemakerens hånd. Jer 18,1-6:

Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren:  «Stå opp og gå ned til pottemakerens hus! Der skal jeg la deg få høre mine ord.» Så gikk jeg ned til pottemakeren, som arbeidet ved dreieskiven. Når det karet han holdt på med, ble mislykket – slikt hender med leiren i pottemakerens hånd – så gjorde han det om igjen og laget et annet kar, slik som han ville ha det.
     Da kom Herrens ord til meg, og det lød så:  
6 Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels ætt, likesom denne pottemakeren gjør med leiren? lyder ordet fra Herren.
Som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels ætt.

Skaperen må redde sitt skaperverk. Istedenfor å ødelegge alle mennesker, lot han sin egen sønn, komme til verden og dø i alles sted. På den måten gjenopprettet Gud sin relasjon til mennesket. Jesus er leiren i pottemakerens hånd. Jesus er Guds julegave til oss mennesker. Gaven som gjenoppretter relasjonen mellom Skaperen og det skapte. Det er det all grunn til å feire – år etter år.

Slik skal lyset fra det høye
        gjeste oss som en soloppgang
        og skinne for dem som bor
        i mørke og dødens skygge,
        og lede våre skritt inn på fredens vei.
Luk 1, 78-79.

Gledelig jul!