Gammelt og nytt i skjønn forening..?

De siste ukene har interiøret her hjemme fått en aldri så liten omkalfatring. Rommene har blitt tatt i øyensyn av nye øyne. Nye øyne ser andre muligheter enn øyne som har sett seg blind på rommet over lang tid. Nå og da kan det være behov for å se på livet og omstendighetene, arbeidsplassen eller andre fellesskap med andres øyne. Vi ser oss ofte blind på tingenes tilstand sett fra vårt eget snevre perspektiv. I min bransje starter vi året med planleggingsdag. En gyllen anledning til å se på arbeidet med nyårsbriller på. Djervt la andre se på eget produkt med sine øyne. Evaluering er en viktig bit av og forutsetning for planlegging.

Det nye året er fortsatt nyfødt. Nytt år, nye muligheter, sier vi ofte. Tenk om vi kunne ta det på ordet. Se etter de nye mulighetene i et flunkende nytt år. Og dersom vi ikke får øye på nye muligheter av oss selv, be om hjelp til å se.

Til jul fikk jeg en kalender med dagens ord til oppmuntring. Den har fått vente til årsskiftet med å bli tatt i bruk. Det aller første av dagens ord handlet om å gripe enhver ny sjanse og å kryste mest mulig ut av den. En tanke det kan være bra å minne seg selv om, ikke bare ved årets start, men kanskje til og med daglig. Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet. En av mine yndlingsstrofer. Selv om jeg ikke alltid er meg denne skinnende muligheten bevisst, så er den der. Og jeg trenger å minne meg selv og andre om dette faktum.

De siste ukene har jeg brukt mye tid på rydding. Eskene med det rare i har blitt hentet ned fra loftet for en gjennomgang. Klær og leker fra småbarnstiden, som nå føles fjern, ble med ett så nær. Å kjenne på de myke små plaggene, riste på rangler og bla i pekebøker fylte hjertet med varme og hodet med minner. Esker med gamle brev og julekort brakte med seg enda flere minner. Jeg er takknemlig for alle julekortene jeg har fått i posten. Selv om de nå tar litt plass på loftet. Fotoalbum fra tidenes morgen. Glimt av nære og kjære ansikter, eksotiske reiser og hverdagsliv. Godt for hendene å kjenne på og bla i, som maner frem følelser og minner. En totalopplevelse digitale bilder og epost ikke kan konkurrere med. Mye av det jeg fant på loftet har blitt kastet eller gitt bort. Klær har fått gå i arv. Men noen ting er gjemt i esker med navn på. Slik tingene for meg åpnet dørene inn til en verden av følelser og minner, skal de få åpne dørene også for de søte små når de en gang får lyst til å gå inn dit.

Livet leves her og nå. Men livet i nuet har sprunget ut av livet før. Dagene som ligger foran oss i et nytt år bygger på dagene som gikk i det gamle året og årene forut. Ingen enkel oppgave å balansere mellom å tta imot det nye og å se mulighetene med fortiden som bakteppe. Vi kan lukke og låse dører. Vi kan ta skylapper på. Vi kan prøve å leve i nuet uten forankring. Det som før var er riktignok forbi, men det er. Og det vil prege nuet. I hvilken grad det skal få prege dagen idag, velger vi.

Et nytt år har fått en heidundrende velkomst. Nytt år med blanke ark og fargestifter til. Det som var, er tilbakelagt etappe. Stafettpinnen mot nye mål, er overbrakt. Vi går nyåret og tiden som er nå i møte med nye briller - og i lys av det som har vært.

Alt har sin tid.
En tid for det som var.
En tid for det som er
i lys av det som var.
(Sitat hentet fra 5.januar i oppmuntringskalenderen)