torsdag 8. august 2013

På konsert med åpenbar agenda…


I disse dager har vi nok en gang Musikkfest her i byen – ei hel uke strukket i begge ender. Denne gangen får jeg med meg kun et lite knippe av alle konsertene. De to siste dagene har jeg fått vært på torget i byen i selskap med blant annet byens barnehager og lunsjende barn og venninner. To nordnorske nye bandnavn for meg, Dinosaus og BonBon, har åpnet de musikalske dørene inn til en ny, spennende og ukjent verden for mitt vedkommende. Favorittene så langt har imidlertid vært de to konsertene spilt på det splitter nye orgelet i byens katedral, Bodø domkirke.
For et par år siden kom jeg over et tidsskrift med en interessant artikkel kalt ”Kultur på resept”. Den inspirerte meg til å filosofere litt omkring dette konseptet. For trofaste lesere blir dette mer eller mindre reprise, men en god ting kan jo som kjent ikke gjentas for ofte. Så jeg lar det stå til.

I Finland forsker man på kulturopplevelser som medisin anvendt som alternativ til tradisjonelle kjemikalier. Skandinavisk forskning har vist at mennesker som deltar aktivt i kulturlivet har gjennomsnittlig 2-3 år lenger levetid enn mennesker som ikke deltar på denne arenaen. Best ut kommer utøvende kulturpersoner. Imidlertid er det hevet over enhver tvil at det er en sammenheng mellom grad av aktiv deltakelse i kulturlivet og hvor god menneskers fysiske og psykiske helse er. I vårt østlige naboland er kultur på resept satt i system og utprøvd med hell, især på pasienter med psykiske vansker og/eller smerter i muskler og skjelett. En lege hevder at kulturopplevelsene virker som smertestillende behandling idet pasienten glemmer smertene for en stund.
Jeg er ikke overrasket. Selv er jeg overbevist om at hadde det ikke vært for min kulturelle interesse og deltakelse på kulturelle arenaer, ville jeg neppe vært der jeg er i dag etter å ha blitt mobbet ut av arbeidslivet. Selvsagt er det ikke den eneste friskfaktoren, der er mange faktorer som jeg sikkert kommer inn på ved senere anledninger.

La meg filosofere litt omkring kulturopplevelser som smertebehandling både mot psykisk og fysisk smerte. Tradisjonell medisin sverger til medikamentell behandling, forståelig nok ettersom all empiri omkring medikamentell behandling viser at det virker etter hensikten. Medikamenter har imidlertid ofte bivirkninger i negativ favør. Kulturopplevelser virker muligens bare en kort stund, noe for så vidt medikamenter også gjør. Men bivirkningene av kulturdeltakelse er utelukkende av positiv art. Gleden over musikalske opplevelser varer lenger enn selve konserten. Fellesskapsfølelsen er en annen positiv bivirkning som ikke kan oppnås på annet vis enn ved å delta i en større kulturell sammenheng.  Korsang, orkesterspill eller konsert-tilhører, alt tjener til pasientens fordel. Møtet med andre mennesker kan skape nye positive ringvirkninger ut over selve kulturdeltakelsen. Reseptbelagt kultur kan sies å være en kostbar medisin dersom pasienter skal kjøpes inn på større konsertarrangementer. Men kanskje er det på sikt en rimelig investering tatt i betraktning alle de positive ringvirkningene medisinen forårsaker?  Som aktiv utøver eller deltaker i for eksempel lokale kor, orkester eller amatørteater og kunstforening kommer man imidlertid temmelig rimelig ut sammenliknet med kostnadene ved medikamentell behandling.
Jeg syns dette er en spennende alternativ tankegang, selv om slik behandling ikke vil passe for alle pasienter. At medisinsk vitenskap i det hele tatt tenker tanken og bedriver empirisk forskning på feltet, er imidlertid et steg i riktig retning. Om man hadde vært i posisjon til det, ville det vært svært interessant å forske på emnet selv. For eksempel ved anvendelse av Poppers metode – forsøk på falsifisering av hypotesen om at kulturresept gjør frisk. Inntil det dukker opp midler og anledning til å sette igang noen form for seriøs forskning på emnet, bedriver jeg entusiastisk empirisk eksperimentering på meg selv. Heldigvis er vi aldri short of supply på den slags medisin her omkring.

Medisinering skal imidlertid aldri overdrives. Ikke at jeg er i stand til å se at denne formen for medisin gir noen negative bivirkninger, snarere tvert imot. Dvs. annet enn slunken lommebok og øresus dersom kulturopplevelsen består av konserter med høyt volum… Hvorom allting er; overdoser må unngås. Det er det jeg trøster meg med når jeg må prioritere familie og andre sysler enn å shoppe konsertopplevelsene byen vår byr på både i disse dager og dagene ellers i året. Heldigvis har jeg enda en godbit av en medisinpille i vente i kveld. Klokkespill fra domkirketårnet, KORK og solistkoret. Friskfaktoren er med andre ord høy her nord…

 

Ingen kommentarer: