Vi ha’kke vaska gølve, vi ha'kke børi ved...

... vi hakke sett opp fuggelbaind, men vi har pynta tre’...

Jeg håper Alf Prøysen tilgir meg radbrekkingen av den flotte julekveldsvisa. Før sosiale medier ble en del av vår hverdag og vi (u)frivillig lot oss involvere i nære og periferes liv, var det striskjorta og havrelefsa som gjaldt frem til julaften. Offisielt i alle fall. Dersom vi hadde gått rundt og strøket pekefingerens langs listene når vi var på overraskelsesbesøk hos naboen (en gammeldags greie vi drev på med i tiden før sosiale medier), kan det nok hende han ville blitt tatt på fersken i å jukse med førjulsvasken. Men han ville neppe bydd oss marsipangrisen og krumkakene til kaffen i begynnelsen av desember.

Om det er sosiale medier eller den postmoderne tidsalder som gjør det, vites ikke, men kosefaktoren er påtagelig høy hvis man skal tro på bildene og statusen fjesbok og instagram formidler. Forholdet til tradisjoner som krever energi og en smule anstrengelse er i beste fall nonchalant dersom det ikke genererer umiddelbar kos. Vi løper glatt fra det ene kulturelle arrangementet til det andre hele julestria gjennom. Men er det snakk om å vaske golvet, deler vi lenke på FB til en artikkel som fraråder rundvask før jul. Dersom vi bare leser overskriften kan det tolkes dit hen. Og det holder for oss postmoderne mennesker.

Nå er jeg ikke imot kos, men for mye av det gode er nettopp det. Når vi koser oss dagstøtt med gløgg og pepperkaker, ribbe og pinnekjøtt i mange uker før selve julaften, hva skal vi da mon toppe det med når julaften omsider opprinner? Visst er jeg glad i både hygge, god mat og stearinlyskvelder. Mørketida er tung for min del og gjør at behovet for en viss kosefaktor er til stede. Alt med måte, dog. Julekakene, marsipankonfekten, ribbe og parisersurkål, pinnekjøtt og riskrem vil jeg spare til jul. De er smaken av jul, selve essensen. Denne smaken forsterkes når det kanskje er så mye som et år siden siste jeg spiste julemat.

Det er nesten så man kunne fristes til å snu julen om til askese. Vi fråtser oss gjennom adventstiden. Julebord for de voksne. Nissefest for barna. Å spise pepperkaker er viktigere enn å bake dem. Nytelsen går foran arbeidet. Advent betyr ventetid. Forberedelsestid. I kirkeåret har advent og fastetid samme liturgiske farge, lilla. Faste og advent er tider som tradisjonelt var forbundet med askese. Advent ble en minifastetid. I dag er det nærmest snudd på hodet. Når adventstiden fylles med julegodter, julepynt og julemat, må muligens selve julehøytiden bli noe helt annet for at vi skal skjønne forskjellen?

Livet er heldigvis mye mer enn kos. Eller som the Grand old Lady i Downton Abbey sa det: «Livet er en serie problemer vi må løse etter tur.» Det er noe som heter arbeidsglede. Et ukjent begrep muligens i vår moderne tid. For meg aktualisert nettopp i denne tiden. Faktisk er det mulig å finne glede i forberedelsene til jul, de forberedelsene som krever energi og anstrengelse. Å se støvlaget forsvinne fra vinduskarmen og avsløre at den faktisk er hvit idet jeg drar kluten med grønnsåpevann over den, er ren nytelse. Om det ikke akkurat er artig i seg selv å vaske, kan jeg jo glede meg over at det gir meg en god førjulstrim. Eller jeg kan gjøre vasking og rydding til en gledesstund med å øve på julesanger – eller la  Jose Carreras vakre stemme fylle stua med velklingende juletoner.

Munnvikene til min yngste gudegave hang påtakelig nedover i går formiddag da hun fikk beskjed om å rydde og støvsuge gulvet og tørke støv på rommet sitt til jul. En halvtime senere kom hun ut derfra smilende fra øre til øre. «Det gikk jammen fort!» erklærte hun.  Smilet ble om mulig enda bredere da hun som premie fikk dandert en julelyslenke omkring vinduet og døra og rommet dermed var pyntet til jul allerede.

Selv koste jeg meg gjennom gårsdagen med blant annet vasking av klær og hus, marsipankonfektlaging – toppet med juleklipp og et kinobesøk. De siste to dagene skal vi riktig mollkose oss med det lille som gjenstår av matinnkjøp, klesvask, rydding og vasking av hus, matlaging og pynting til jul. Og et obligatorisk julebad. Julegodteret skal få ligge der det ligger i boksene sine. Kakene likeså. Juleribba skal få vente helt til julaften. Marspiangrisen(e) likeså. Juletreet blir pyntet lille julaften, tradisjonen tro. Jeg vil ikke ha jul i huset før det er jul. Men da skal julen få komme i fullt monn. Nå er det imidlertid like før… I mellomtiden ønsker jeg mine lesere fortsatt god adventstid.