fredag 25. august 2017

På tide å sette ting i perspektiv…



De siste dagers nyhetssendinger fra statskanalen har gjort meg kvalm. Kvalmere enn noen sinne. Det er langt fra noe nytt at norske medier har skylappene på og skjermer allmenheten fra ubehagelige meldinger utenfra. Meldinger som burde og kunne ryste grundig i grunnvollene her på berget. ”Heldigvis” har mediene konstant filter som siler ut det som ikke har direkte relevans for oss.

Mens norske medier den siste uka har blitt dominert av nyheten om dopingdømte norske skistjerner og hylekoret om urettferdige dommer ingen ende vil ta, har nærmere 1000 mennesker i India, Bangladesh og Nepal dødd som følge av monsunflommen. 24 millioner mennesker i noen av de fattigste landene i verden er rammet av ødeleggelsene. En tredjedel av hele Nepal og Bangladesh står under vann, med de følger det får for vannbårne sykdommer for menneskene som lever midt oppi dette. Foruten diare vil det erfaringsmessig komme en større oppblomstring av malaria, denguefeber og encefalitis. 24 millioner mennesker har mistet det meste. Husene deres og alle eiendeler er revet bort med flommen. Veier og annen infrastruktur er ødelagt. Store deler av høstens avlinger er skyllet vekk med flommen. ”Vi har ikke hus, og vi har ingenting å spise. Alt ble skyllet vekk med flommen. Vi må sove i veikanten, og vi kommer til å dø i veikanten,” sier Mohammad Sahi Muddin fraa Nepal. Hele artikkelen om flomkatastrofen kan leses her.

Internasjonalt Røde kors slår alarm. Men vi her nord har øreklokkene på og hører den ikke… Gledelig er det da å se at noen i dette landet fremdeles er våkne og gir oss muligheten til å bidra. Misjonsorganisasjonen Normisjon har samarbeid med to av de hardt rammede landene, Bangladesh og India. Her er tre kampanjer med mulighet til å støtte de flomrammende, velg selv hvilken: Bidra

Nok en gang er det på sin plass og sitere Arnulf Øverland: Vi må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv.




fredag 18. august 2017

En opprivende drøm…






Jeg hadde en merkelig drøm en natt for ikke lenge siden. Som regel husker jeg ikke drømmer særlig tydelig når jeg våkner. Men glimt fra denne drømmen sitter. Og jeg opplever at den er ment for å deles.

I drømmen var jeg ute og gikk sammen med en flokk andre. Hvem disse andre var og hvor vi befant oss husker jeg ikke. Imidlertid husker jeg at veien var temmelig smal og at vi passerte en parkert bil. Passasjen mellom bilen og veikanten var svært smal, og jeg må ha kommet borti bilen da vi passerte den. Uten å være klar over det, har en flik av jakkeermet hektet seg fast i sidespeilet på bilen.

Bilen setter seg med ett i bevegelse. Da oppdager jeg at en tynn tøystrimmel rives av ermet på jakken jeg har på meg. Den blir lenger og lenger ettersom bilen kjører. Selv står jeg fortsatt på stedet hvil. Jeg husker at jeg i drømmen tenkte at det var merkelig at jeg fortsatt kunne stå i ro der når jakken min var festet i bilen som kjørte av gårde. Det skulle jo egentlig ikke gå an. Videre tenkte jeg at det er sikkert bare et tidsspørsmål før jeg blir dradd med den. Så det eneste riktige å gjøre var å rive tøystrimmelen tvert av. Som tenkt, så gjort, og så var jeg fri. Om enn med en flenge i jakken…

Deretter våknet jeg, selv om det var midt på natten. Jeg ble liggende og fundere på hva drømmen mon kunne bety. Tydningen kom i form av to bibelvers.

Om høyre hånd lokker deg til synd, så riv den av og kast den fra deg. Matt 5,30
Om hånden lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, der marken ikke dør og ilden ikke slokner. Mark 9,43-44

Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. Heb 12,1-2a

Morgenen etter at jeg hadde denne drømmen, fikk jeg en overraskende og hyggelig hilsen på veggen på fjesboka, i form av salmen som du finner øverst i innlegget. Den setter veldig fint ord på det samme temaet som drømmen omhandler. Sangens siste versestrofe oppsummerer det så enkelt og samtidig så fantastisk:

Mitt svik, min synd, den kjenner jeg,
mitt dyp, min mørke bunn.
Men du, min Gud, min rettferd er,
du er min faste grunn.



Til slutt vil jeg anbefale artikkelen The emptychalkboard som oppfølgende lesning.

lørdag 5. august 2017

Frimodighetens nådegave.




Jeg er langt fra noen politisk aktivist og ytrer sjelden politiske meninger i offentligheten. I dag gjør jeg et unntak.

NRK kaller det et angrep når statsråd Sylvi Listhaug i sin tale til en ungdomskonferanse mot ekstremisme har mot til å stille den internasjonalt anerkjente islamviteren og selverklærte antiterror-aktivisten Tahir-ul-Qadri kritiske spørsmål om hans standpunkt i aktuelle saker innen temafeltet. MDG-politikeren Shoaib Sultan kaller det frekkhet å stille slike meget betimelige spørsmål til antiterrorkonferansens hovedtaler. At hun faktisk også får støtte fra bl.a. Venstres Abid Raja, nevnes såvidt.

Konferansen avholdes i demokratiet Norge. Her har vi ytringsfrihet og religionsfrihet. En religionsviter og politiker innleid som hovedtaler til antiterrorkonferansen, som til alt overmål har utstedt en ikkevolds-fatwa, bør tåle at det stilles spørsmål ved hans samtidige sympatisering for praktisering av dødsstraff for blasfemi, steining som straffemetode og favorisering av sharialovgivning også i ikke-islamistiske land i Vesten.

Denne mannen er opprinnelig fra Pakistan. Den norske regjering, ved utenriksminister Børge Brende, har i en utgreining om forholdene for religiøse minoriteter i landet og omfanget av tiltaler etter blasfemiloven med dødsstraff som konsekvens, slått fast at sharialovgivning eksisterer og praktiseres på tross av beskyttelse i lovverket.

En av de mest kjente trosfangene i Pakistan er den kristne kvinnen Asia Bibi, som jeg tidligere harskrevet om. Hun sitter fenglset på åttende året, på grunnlag av en såkalt blasfemianklage – med en dødsdom hengende over seg. Hun er langt fra alene.

Det står respekt av statsråden som våger å si det rett ut.
Er virkelig dagens hovedtaler for steining som straffemetode?

Dødsstraff for blasfemi?

At islamske lover bør settes over vestlige lover?

Langt mindre respekt står det av ul-Qadris unnvikende opptreden. En opptreden som får en til å spekulere i om han faktisk ble svar skyldig…

Norske og internasjonale kritiske medier har dokumentert at Sylvi Listhaugs påstand om at han taler med to tunger faktisk stemmer. I videoen under slår han selv fast (i en tale til sine egne på urdu) at Allah gjennom ham alene har designet den pakistanske blasfemiloven. Han sier rett ut at enhver (muslim, jøde, kristen) som begår blasfemi mot profeten Muhammed skal drepes som hunder. I samtale med en amerikansk journalist påstår han at loven gjelder kun for muslimer og fornekter enhver befatning med lovens konsekvenser og praksis i Pakistan.

Mennesker som står for en slik ideologi skal altså norske politikere bukke og skrape for..? Jeg støtter ikke alt hva Frp og statsråd Sylvi Listhaug står for. Her er det imidlertid bare å bøye seg i støvet for hennes vågemot og takke for at i det minste en norsk politiker ikke toer sine hender i møte med mennesker som står for en totalt uakseptabel ideologi.

onsdag 12. juli 2017

Mennesket lever ikke bare av brød …


Noen ganger må det andre boller til, bokstavelig talt... Eller som Bibelen sier:
«Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»

En matnyttig epistel i dag altså. Om Ordet, brødet og andre boller. For å ta det siste først.
Når gradestokken kryper ned mot 10 + og regnet høljer ned. Når siste søm på siste syprosjekt er ferdigstilt og klesvasken ikke truer med å vokse ut av vaskerommet, blir det andre boller. Som enhver cøliaker vet, er ikke glutenfri bollebakst det enkleste å lykkes med. Det har derfor en tendens til å bli lenge mellom hver bakst. For noen dager siden kom jeg imidlertid over en ny og spennende bolleoppskrift på nrk.no. En variant av kanelsnurrer, uten kanel, men med mandel – og lakrisfyll. Jeg elsker lakris, så dette måtte jeg bare prøve. I mangel av lakrisgranulat, brukte jeg ristede og knuste fennikkelfrø. Oppskriften måtte jeg tilpasse, ettersom verken boller eller fyll var glutenfritt. Jeg brukte min egen bolleoppskrift som jeg lykkes med 4 av 5 ganger. den deles nederst i innlegget.

En stund etter lunsjtid var bollene ferdig stekte og passe avkjølte til å prøvesmakes. Jeg ble ikke skuffet! Og mens jeg satt der og gumlet, begynte jeg å filosofere over siste nytt fra Vatikanet. Nytt som får konsekvenser for cøliakere, glutenintolerante og hveteallergikere. I første omgang dersom man er katolikk, vel og merke.

Jesus selv innstiftet nattverden, i de usyrede brøds høytid. Sånn sett har Vatikanet et poeng i at nattverdbrødet skal være usyret. Direktiver for hvete- eller gluteninnholdet er derimot diskutabelt. I 2Mos 29,2 står det riktignok noe om usyrede brød spesifikt bakt av hvetemel til presteinnvielsen i gammeltestamentlig tid. nattverden handler jo om å gi oss del i Jesu lidelse og død. Gjør dette til minne om meg, sa Jesus. I den sammenheng er vel konsistens på brød og vin av mindre betydning.
Nattverd kalles ”communion” på engelsk. Det forteller oss noe viktig om meningen med den. Nemlig fellesskap i utvidet betydning. Fellesskap med Kristus. Fellesskap med våre søstre og brødre.
Gud ønsker at alle mennesker skal bli frelst.  For meg er det utenkelig at Gud skulle ønske å utelukke noen fra nattverdfellesskapet på grunn av sykdom eller matintoleranse. Her tror jeg Vatikanet er på ville veier. Nå er jeg jo ikke katolikk, men den katolske kirke har jo stor utbredelse ellers i verden. så dette utspillet er langt fra uproblematisk.

Da jeg i sin tid fikk diagnosen cøliaki, måtte det noen byråkratiske runder til før kirken lokalt sørget for glutenfri nattverdoblater. I dag er det så vidt jeg vet bare glutenfritt nattverdbrød i DnK. Om DnK derimot skulle la seg inspirere av Vatikanet, får vi cøliakere forene oss og feire vår egen glutenfri nattverd.

Dog, om jeg får spise nattverdbrødet eller ikke, er ikke avgjørende for min frelse. Derimot er det avgjørende at jeg tror at Jesus ga sit eget legeme og blod til soning for mine synder. Endelig kommer vi til sammenhengen mellom brødet og ordet. Som Jesus sier, lever ikke mennesket bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Guds munn. Ordet er Gud. Jesus er Gud og er dermed også Ordet. Når jeg spiser nattverdbrødet og drikker vinen, spiser jeg også Jesus legeme og drikker Hans blod. Det er altså Ordet jeg spiser. Selv om Vatikanet eller DnK ekskluderer meg fra tilgangen til nattverdbrødet (og dermed ordet), har jeg likevel fri tilgang til Ordet – Guds ord i Bibelen. Med denne oppløftende konklusjonen, ønsker mine lesere en fortreffelig sommerdag – med andre boller:

Lakristoscaboller

125 g margarin (soft light hvis du tåler melk, laktosefri hvis ikke),
3,5 - 4 dl melk (lunken) laktosefri
3 dl mager vaniljekesam, (evt. laktosefri, litt vaniljesukker kan da tilsettes)
50 g gjær,
125 - 200 g sukker,
litt kardemomme,
2 egg,
ca. 800 g glutenfritt mel (feks 100g Finax gul melmix 400g Schär B-mix, 200 g Schär C-mix og 100 g jyttemel/ durra/ teff), hvorav 100 g til utbaking

Lakris- og mandelfyll
    75 g mandelmasse
    100 g romtemperert smør eller melkefri margarin
    1 ss sukker
    1 ss melis
    0,5 ss lakrisgranulat (eller 1 ts ristede og knuste fennikelfrø)

Toscaglasur
    50 g smør eller melkefri margarin
    1 dl sukker
    1 ss laktosefri melk (evt. rismelk/soyamelk)
    1 ss glf mel
    1 ts lakrisgranulat (kan sløyfes)
    50 g mandelflak/ -spon 

Lag deigen etter oppskrift og la den heve ca 25 min. Lag lakris- og mandelfyll:
Riv mandelmassen fint og bland den med smør, sukker, melis og lakrisgranulat. Lakrisgranulatet kan byttes ut med en spiseskje lakrispulver.

Sett ovnen på 225 °C. Del deigen i to. Kjevle deigen på et melet bord. Kjevle til et rektangel, ca. 45 x 30 cm. Smør på halvparten av lakris- og mandelfyllet. Rull sammen. Skjær rullen i 3-4 cm tykke skiver og sett skivene med skjæreflaten opp i papirformer på en stekeplate. Gjør det samme med den andre halvparten av deigen. La bollene heve i max. 30minutter under et håndkle. Lag toscaglasur:
Bland alle ingrediensene til toscaglasuren i en gryte og rør forsiktig til smøret har smeltet. Lakrisgranulat kan eventuelt byttes ut mot to teskjeer lakrispulver.

Fordel toscarøren på bollene og stek dem i ovnen i ca. 15 minutter. La bollene avkjøles på rist. Bildet under her er ikke av de fineste, men siden de gikk ned på høykant, var det denne som var til overs da bildet skulle tas...

lørdag 27. mai 2017

Om blant annet bomber og busspilegrimer...


Nok en gang har terror rammet. Nok en gang er en kristenminoritet i Egypt angrepet av muslimske terrorister.

Ord blir fattige i møte med de grusomhetene som er begått mot kristne i Egypt i løpet av det siste halvåret. Tre større og et mindre angrep spesifikt rettet mot koptiske kristne har tatt totalt 100 liv og såret omtrent like mange.

Angrepet i Manchester mandag føyer seg inn i rekken av tragiske terrorangrep. Dette og andre angrep her i Europa har fått mye medieoppmerksomhet her hjemme. Angrepet på kristne i Egypt som var spesifikt rettet mot en ensartet gruppe og som også rammet mange barn, har fått noen få sekunders oppmerksomhet i kveldsnytt fredag kveld.

Tragedier som dette skal ikke settes opp mot hverandre. For sorgen til dem som rammes er ubegripelig stor uansett. Men verden trenger å få øynene opp for de ekstremt vanskelige kårene kristne i Midt-Østen, Afrika og Asia lever under! Vi kan ikke fortsette å sitte her i vår trygghet og lukke øynene for det som skjer.

Ramadan innledes idag. En måned med faste og bønn for muslimer verden over. Historien har dessverre vist at det i forbindelse med ramadan begås anslagsvis flere terrorhandlinger og trakassering av kristne spesielt i områder hvor de er minoriteter enn ellers i året. Dette siste brutale angrepet på koptiske kristne på pilegrimsreise til et kloster i Egypt skjedde nettopp i forkant av ramadan. Daesh (ISIS) i dette området har bedt sine medlemmer og sympatisører holde seg unna kirker og kristne forsamlingssteder i tiden fremover fordi det planlegges nye angrep.

Jeg kjenner tidvis på handlingslammelse, fordi jeg ikke helt vet hva jeg kan gjøre. Tårene renner, og jeg roper min sorg og fortvilelse ut til Herren. Apostelen Paulus skrev til menigheten i Korint en oppfordring til å lide med dem som lider for sin tros skyld. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. 1Kor 12,26

I dag vil jeg kort fokusere på to muligeter til å følge denne oppfordringen.

Nattverdsmåltidet er en mulighet til å ta del i Kristi lidelser på som forener alle som tror. Den lidende kirke tar fysisk del i Kristi lidelser når de opplever forfølgelse, trakassering og vold. Når vi er forskånet fra den fysiske lidelsen har vi likevel del i den gjennom nattverden.

Bønn er en annen mulighet. Kampanjen 30 dagers bønn for verdens muslimer er den verdensvide kirkes svar på ramadan. Denne måneden ber jeg sammen med kristne verden over både for verdens muslimer – og for den lidende kirke og de forfulgte kristne i muslimske land der kristne er minoriteter. Du kan være med – last ned program her: 30 dagers bønn

Så lenge vi har frihet til å samles i kirkene og til å be, la oss følge oppfordringen til en av våre brødre i Egypt:

Be for kirken i Egypt – smerten er stor i disse dager med stadige angrep. Må Herren se i nåde til Egypt, og må Hans lys forvandle formørkede hjerter og sinn.

torsdag 25. mai 2017

En endelig løsning på alle vanskeligheter..?




Det finnes ting vi klarer oss fint uten – og ting vi absolutt ikke kan leve med. Det at barn og unge utsettes for suicidal propaganda er en av dem.

Via Netflix  har mange barn og unge tilgang til filmer og serier av alle slag. Noen av dem er direkte skadelige. ”13 reasons why” er en av dem. Denne serien fremmer suicidale tanker og forherliger selvmord som løsningen på presset unge mennesker møter i livet. Seriøst, skal vi tåle og tillate at våre barn og unge påtvinges slike destruktive tanker?

Gjennom et langt liv har jeg hatt både oppturer og nedturer og vet noe om hvor vanskelig det kan være å finne fotfeste i kaoset. Heldigvis har jeg hatt gode forbilder og støttespillere i livet mitt som har hjulpet meg å fokusere på grunner til å leve fremfor å dø. Som har gitt meg konstruktive handlingsalternativer å vurdere fremfor destruktive. En overvekt av positive forbilder og stemmer i livet mitt har reddet livet mitt og bevart sinnet mitt. Slik ønsker jeg at det skal være for mine tenåringer og deres venner også.

Som frivillig telefonvakt i Kirkens SOS vet jeg en del om selvmordsforebygging og selvmordsfare. Forebygging handler blant annet om å minimere negativ påvirkning. Vi kan ikke skjerme våre barn og ungdommer fra alt som er vondt og vanskelig. Men vi kan gi dem gode alternativer til handling når de møter press og vanskeligheter. Vårt foreldreansvar og vårt ansvar som medmennesker er å sørge for å fremme det gode, fremme livsmot og livsglede. Profeten Jeremia har formidlet Guds tanker om oss mennesker slik (Jer 29,11):

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker.
Jeg vil gi dere fremtid og håp.

Om du tror på Gud eller ikke, så tror jeg du kan si deg enig i at tanker om fremtid og håp er det vi må formidle til våre barn og unge, ikke tanker om ulykke.

En ung dame som selv sliter med psykiske vanskeligheter har laget en kampanje for å fjerne serien ”13reasons why” fra Netflix. Jeg har signert og gitt netflix kortversjonen av min argumentasjon. Jeg håper du som leser dette også vil gjøre det.

Har du behov for mer informasjon og skyts, kan jeg anbefale følgende bloggpost som ble avgjørende for meg...