onsdag 12. juli 2017

Mennesket lever ikke bare av brød …


Noen ganger må det andre boller til, bokstavelig talt... Eller som Bibelen sier:
«Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»

En matnyttig epistel i dag altså. Om Ordet, brødet og andre boller. For å ta det siste først.
Når gradestokken kryper ned mot 10 + og regnet høljer ned. Når siste søm på siste syprosjekt er ferdigstilt og klesvasken ikke truer med å vokse ut av vaskerommet, blir det andre boller. Som enhver cøliaker vet, er ikke glutenfri bollebakst det enkleste å lykkes med. Det har derfor en tendens til å bli lenge mellom hver bakst. For noen dager siden kom jeg imidlertid over en ny og spennende bolleoppskrift på nrk.no. En variant av kanelsnurrer, uten kanel, men med mandel – og lakrisfyll. Jeg elsker lakris, så dette måtte jeg bare prøve. I mangel av lakrisgranulat, brukte jeg ristede og knuste fennikkelfrø. Oppskriften måtte jeg tilpasse, ettersom verken boller eller fyll var glutenfritt. Jeg brukte min egen bolleoppskrift som jeg lykkes med 4 av 5 ganger. den deles nederst i innlegget.

En stund etter lunsjtid var bollene ferdig stekte og passe avkjølte til å prøvesmakes. Jeg ble ikke skuffet! Og mens jeg satt der og gumlet, begynte jeg å filosofere over siste nytt fra Vatikanet. Nytt som får konsekvenser for cøliakere, glutenintolerante og hveteallergikere. I første omgang dersom man er katolikk, vel og merke.

Jesus selv innstiftet nattverden, i de usyrede brøds høytid. Sånn sett har Vatikanet et poeng i at nattverdbrødet skal være usyret. Direktiver for hvete- eller gluteninnholdet er derimot diskutabelt. I 2Mos 29,2 står det riktignok noe om usyrede brød spesifikt bakt av hvetemel til presteinnvielsen i gammeltestamentlig tid. nattverden handler jo om å gi oss del i Jesu lidelse og død. Gjør dette til minne om meg, sa Jesus. I den sammenheng er vel konsistens på brød og vin av mindre betydning.
Nattverd kalles ”communion” på engelsk. Det forteller oss noe viktig om meningen med den. Nemlig fellesskap i utvidet betydning. Fellesskap med Kristus. Fellesskap med våre søstre og brødre.
Gud ønsker at alle mennesker skal bli frelst.  For meg er det utenkelig at Gud skulle ønske å utelukke noen fra nattverdfellesskapet på grunn av sykdom eller matintoleranse. Her tror jeg Vatikanet er på ville veier. Nå er jeg jo ikke katolikk, men den katolske kirke har jo stor utbredelse ellers i verden. så dette utspillet er langt fra uproblematisk.

Da jeg i sin tid fikk diagnosen cøliaki, måtte det noen byråkratiske runder til før kirken lokalt sørget for glutenfri nattverdoblater. I dag er det så vidt jeg vet bare glutenfritt nattverdbrød i DnK. Om DnK derimot skulle la seg inspirere av Vatikanet, får vi cøliakere forene oss og feire vår egen glutenfri nattverd.

Dog, om jeg får spise nattverdbrødet eller ikke, er ikke avgjørende for min frelse. Derimot er det avgjørende at jeg tror at Jesus ga sit eget legeme og blod til soning for mine synder. Endelig kommer vi til sammenhengen mellom brødet og ordet. Som Jesus sier, lever ikke mennesket bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Guds munn. Ordet er Gud. Jesus er Gud og er dermed også Ordet. Når jeg spiser nattverdbrødet og drikker vinen, spiser jeg også Jesus legeme og drikker Hans blod. Det er altså Ordet jeg spiser. Selv om Vatikanet eller DnK ekskluderer meg fra tilgangen til nattverdbrødet (og dermed ordet), har jeg likevel fri tilgang til Ordet – Guds ord i Bibelen. Med denne oppløftende konklusjonen, ønsker mine lesere en fortreffelig sommerdag – med andre boller:

Lakristoscaboller

125 g margarin (soft light hvis du tåler melk, laktosefri hvis ikke),
3,5 - 4 dl melk (lunken) laktosefri
3 dl mager vaniljekesam, (evt. laktosefri, litt vaniljesukker kan da tilsettes)
50 g gjær,
125 - 200 g sukker,
litt kardemomme,
2 egg,
ca. 800 g glutenfritt mel (feks 100g Finax gul melmix 400g Schär B-mix, 200 g Schär C-mix og 100 g jyttemel/ durra/ teff), hvorav 100 g til utbaking

Lakris- og mandelfyll
    75 g mandelmasse
    100 g romtemperert smør eller melkefri margarin
    1 ss sukker
    1 ss melis
    0,5 ss lakrisgranulat (eller 1 ts ristede og knuste fennikelfrø)

Toscaglasur
    50 g smør eller melkefri margarin
    1 dl sukker
    1 ss laktosefri melk (evt. rismelk/soyamelk)
    1 ss glf mel
    1 ts lakrisgranulat (kan sløyfes)
    50 g mandelflak/ -spon 

Lag deigen etter oppskrift og la den heve ca 25 min. Lag lakris- og mandelfyll:
Riv mandelmassen fint og bland den med smør, sukker, melis og lakrisgranulat. Lakrisgranulatet kan byttes ut med en spiseskje lakrispulver.

Sett ovnen på 225 °C. Del deigen i to. Kjevle deigen på et melet bord. Kjevle til et rektangel, ca. 45 x 30 cm. Smør på halvparten av lakris- og mandelfyllet. Rull sammen. Skjær rullen i 3-4 cm tykke skiver og sett skivene med skjæreflaten opp i papirformer på en stekeplate. Gjør det samme med den andre halvparten av deigen. La bollene heve i max. 30minutter under et håndkle. Lag toscaglasur:
Bland alle ingrediensene til toscaglasuren i en gryte og rør forsiktig til smøret har smeltet. Lakrisgranulat kan eventuelt byttes ut mot to teskjeer lakrispulver.

Fordel toscarøren på bollene og stek dem i ovnen i ca. 15 minutter. La bollene avkjøles på rist. Bildet under her er ikke av de fineste, men siden de gikk ned på høykant, var det denne som var til overs da bildet skulle tas...

lørdag 27. mai 2017

Om blant annet bomber og busspilegrimer...


Nok en gang har terror rammet. Nok en gang er en kristenminoritet i Egypt angrepet av muslimske terrorister.

Ord blir fattige i møte med de grusomhetene som er begått mot kristne i Egypt i løpet av det siste halvåret. Tre større og et mindre angrep spesifikt rettet mot koptiske kristne har tatt totalt 100 liv og såret omtrent like mange.

Angrepet i Manchester mandag føyer seg inn i rekken av tragiske terrorangrep. Dette og andre angrep her i Europa har fått mye medieoppmerksomhet her hjemme. Angrepet på kristne i Egypt som var spesifikt rettet mot en ensartet gruppe og som også rammet mange barn, har fått noen få sekunders oppmerksomhet i kveldsnytt fredag kveld.

Tragedier som dette skal ikke settes opp mot hverandre. For sorgen til dem som rammes er ubegripelig stor uansett. Men verden trenger å få øynene opp for de ekstremt vanskelige kårene kristne i Midt-Østen, Afrika og Asia lever under! Vi kan ikke fortsette å sitte her i vår trygghet og lukke øynene for det som skjer.

Ramadan innledes idag. En måned med faste og bønn for muslimer verden over. Historien har dessverre vist at det i forbindelse med ramadan begås anslagsvis flere terrorhandlinger og trakassering av kristne spesielt i områder hvor de er minoriteter enn ellers i året. Dette siste brutale angrepet på koptiske kristne på pilegrimsreise til et kloster i Egypt skjedde nettopp i forkant av ramadan. Daesh (ISIS) i dette området har bedt sine medlemmer og sympatisører holde seg unna kirker og kristne forsamlingssteder i tiden fremover fordi det planlegges nye angrep.

Jeg kjenner tidvis på handlingslammelse, fordi jeg ikke helt vet hva jeg kan gjøre. Tårene renner, og jeg roper min sorg og fortvilelse ut til Herren. Apostelen Paulus skrev til menigheten i Korint en oppfordring til å lide med dem som lider for sin tros skyld. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. 1Kor 12,26

I dag vil jeg kort fokusere på to muligeter til å følge denne oppfordringen.

Nattverdsmåltidet er en mulighet til å ta del i Kristi lidelser på som forener alle som tror. Den lidende kirke tar fysisk del i Kristi lidelser når de opplever forfølgelse, trakassering og vold. Når vi er forskånet fra den fysiske lidelsen har vi likevel del i den gjennom nattverden.

Bønn er en annen mulighet. Kampanjen 30 dagers bønn for verdens muslimer er den verdensvide kirkes svar på ramadan. Denne måneden ber jeg sammen med kristne verden over både for verdens muslimer – og for den lidende kirke og de forfulgte kristne i muslimske land der kristne er minoriteter. Du kan være med – last ned program her: 30 dagers bønn

Så lenge vi har frihet til å samles i kirkene og til å be, la oss følge oppfordringen til en av våre brødre i Egypt:

Be for kirken i Egypt – smerten er stor i disse dager med stadige angrep. Må Herren se i nåde til Egypt, og må Hans lys forvandle formørkede hjerter og sinn.

torsdag 25. mai 2017

En endelig løsning på alle vanskeligheter..?




Det finnes ting vi klarer oss fint uten – og ting vi absolutt ikke kan leve med. Det at barn og unge utsettes for suicidal propaganda er en av dem.

Via Netflix  har mange barn og unge tilgang til filmer og serier av alle slag. Noen av dem er direkte skadelige. ”13 reasons why” er en av dem. Denne serien fremmer suicidale tanker og forherliger selvmord som løsningen på presset unge mennesker møter i livet. Seriøst, skal vi tåle og tillate at våre barn og unge påtvinges slike destruktive tanker?

Gjennom et langt liv har jeg hatt både oppturer og nedturer og vet noe om hvor vanskelig det kan være å finne fotfeste i kaoset. Heldigvis har jeg hatt gode forbilder og støttespillere i livet mitt som har hjulpet meg å fokusere på grunner til å leve fremfor å dø. Som har gitt meg konstruktive handlingsalternativer å vurdere fremfor destruktive. En overvekt av positive forbilder og stemmer i livet mitt har reddet livet mitt og bevart sinnet mitt. Slik ønsker jeg at det skal være for mine tenåringer og deres venner også.

Som frivillig telefonvakt i Kirkens SOS vet jeg en del om selvmordsforebygging og selvmordsfare. Forebygging handler blant annet om å minimere negativ påvirkning. Vi kan ikke skjerme våre barn og ungdommer fra alt som er vondt og vanskelig. Men vi kan gi dem gode alternativer til handling når de møter press og vanskeligheter. Vårt foreldreansvar og vårt ansvar som medmennesker er å sørge for å fremme det gode, fremme livsmot og livsglede. Profeten Jeremia har formidlet Guds tanker om oss mennesker slik (Jer 29,11):

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker.
Jeg vil gi dere fremtid og håp.

Om du tror på Gud eller ikke, så tror jeg du kan si deg enig i at tanker om fremtid og håp er det vi må formidle til våre barn og unge, ikke tanker om ulykke.

En ung dame som selv sliter med psykiske vanskeligheter har laget en kampanje for å fjerne serien ”13reasons why” fra Netflix. Jeg har signert og gitt netflix kortversjonen av min argumentasjon. Jeg håper du som leser dette også vil gjøre det.

Har du behov for mer informasjon og skyts, kan jeg anbefale følgende bloggpost som ble avgjørende for meg...

mandag 15. mai 2017

Paa terskelen...



 
Det er vår. Med våren følger sikre vårtegn. Frem til for fire år siden har vi vært heldige mottakere av hestehovbuketter med hengehoder eller hodeløse stilker. I 2013 sa minsten: – Æ har slutta å plukk hestehov! - Altså, det e’ barnslig! Dessuten dræp man jo blomstern da. Æ syns heller de ska få stå i fred.

Helt uproblematisk å respektere en slik grundig refleksjon. Men innrømmer glatt at det er med et visst vemod vi innser at en epoke i livet er over. Alt har sin tid, heter det. Mentalt og emosjonelt glir vi visst over i nye epoker, litt på slep etter barna som allerede har hoppet både ett, to og tre trinn videre.

I helga har vi feiret konfirmasjon for minstejenta. Takknemligheten for at jeg fikk lov til å bli mamma i det hele tatt – og i særdeleshet for at jeg fikk bli mamma til akkurat disse tre vakre enestående gudegavene – er det som fyller hjertet. Samtidig som vi lukker døra for ett kapittel i våre liv, åpnes den til nye og uskrevne kapitler.

I takknemlighet, glede og forventning står jeg på denne dørterskelen. I håp og tro om at den vei de skal gå kommer dem i møte, at vinden alltid er dem i ryggen, at solen må skinne varmt på deres ansikt, regnet falle mykt på deres hjertes åker – og til vi møtes igjen, at Gud må bevare dem i sin håndflate.


lørdag 6. mai 2017

Badeland og bønnekrukker …




Om bønn, barn og bønnebarn…
På enkelte badeland finnes en innretning med store vannbeholdere som fylles sakte og sikkert opp og til slutt renner over og kaster kaskader av vann over badegjestene. Som en parallell til dette ser noen for seg at bønnekrukkene i himmelen fylles opp av våre bønner, med englers hjelp injiseres de av Guds kraft og renner til sist over og tømmes ut over jorden. Som Guds svar på bønnene.

Våren er tradisjonelt tid for konfirmasjon. I begyynnelsen av uka deltok vi på samtalegudstjeneste med vår konfirmant. En av foreldreoppgavene var å bære frem et lys for sitt eget barn, tenne det i dåpslyset og sette det frem på alterringen som en forbønnshandling. Til tross for uroen i kirkerommet under forbønnshandlingen, liker jeg måten den ansvarliggjør meg som mor og fadder. Slik jeg var med å bære barnet mitt til dåpen, bærer jeg henne også frem for Herren i bønn.

I takknemlighet til trofaste konfirmantlærere som holder tråden og holder koken år etter år. Som gjennom prekener og undervisning ansvarliggjør foreldre og faddere som har båret barna til dåpen vel vitende om den tro og kirketilhørighet de blir døpt inn i. I takknemlighet for utfordringen som gis både konfirmanter og foreldre til deltakelse i og oppfølging av trosopplæringen.

Medio mars overvar vi konfirmantmusicalen ”La meg være…” i kirken. Underveis og i etterkant har jeg fått mange tanker omkring barn og ungdom som Guds barn.
Dagens barn og ungdom er svært opptatt av medier og de unge særlig i sosiale medier. Sosiale medier gir oppmerksomhet, krever oppmerksomhet, binder sammen eller ekskluderer – og binder opp tiden og oppmerksomheten. Et garn som fanger. Fanger oppmerksomheten, tankene, tiden. som bombarderer de unge med inntrykk, som krever at de holder seg oppdatert, krever at de oppdaterer hverandre konstant.
Og jeg undres over hvordan i all verden Gud skal kunne nå inn til disse ”marionettene”. Hvordan Guds stemme skal kunne konkurrere med alle de andre stemmene.
Jeg våger likevel å be om og tro at Gud makter å nå inn uavhengig av hvor mange andre stemmer som bombarderer dem.
Alle åndelige krefter kan ta i bruk – og tar i bruk – internett og sosiale medier. Sosiale medier er mulighetenes rom. Et rom vi kan be om at Gud inntar.
Profeten Sakarja sier (10,1): Be Herren om regn når tiden for vårregnet er inne. Det er Herren som skaper uværsskyer og gir menneskene regnskyll, så de får vekster på marken.
Tiden for vårregn er inne. Etter kalenderen er det vår. Vår betyr innspurt for konfirmantene mange steder. Selv om jeg ikke har mye greie på landbruk, vet jeg at før innhøsting må det være en vår – og vekstsesong. Slik tror jeg det forholder seg med Guds rike også. Bibelen har mange liknelser med relasjon til landbruk. Der – i den himmelske vår – og vekstsesongen tror jeg vi er nå. Derfor tror jeg vi med frimodighet kan be Herren om vårregn over tenåringene. Et vårregn som kan få de frøene som er sådd til å slå rot i hjertene deres og vokse. De som skal konfirmeres er jo alle døpt til Guds rike. Noen har sådd Guds ord i deres hjerter opp gjennom livet, og konfirmasjonstiden er ei tid både for å så nye frø og å se frøene slå rot og vokse. Bønnen gjelder likevel for alle ungdommer, både de som er konfirmert og de som senere skal bli det.
Jeg vil oppfordre til at vi i tiden fremover bidrar til å fylle himmelens bønnekrukker med bønner for barn og unge. Et løfte å ta med seg på denne veien fra profeten Jesaja (54,13):
Noen av de vakre barna jeg var heldig å få møte i Myanmar...
Alle dine barn skal bli opplært av Herren, og stor blir freden for dine sønner.